Arbeidskrav 3
Planlegge, gjennomføre og dokumentere undervisning om ny teknologi i yrkesfag.
ATEKO6200
Marthe L. Skogheim
Ansvarlig lærer: Birger Brevik
OsloMet, våren 2023
1
Innholdsfortegnelse
1. Innledning ...................................................................................................................................... 2
1.1 Oppstart av tema .................................................................................................................... 2
2. Valg av teknologi, arbeidsoppgave og vurderingskriterier ............................................................. 3
2. 1 Interessedifferensiert og yrkesrelatert ........................................................................................ 5
3. Avslutning ....................................................................................................................................... 5
4. Litteraturliste .................................................................................................................................. 6
5. Vedlegg 1 ........................................................................................................................................ 7
6. Vedlegg 2 ........................................................................................................................................ 9
2
1. Innledning
I denne oppgaven skal jeg redegjøre for hvordan jeg planla og gjennomførte tre undervisningstimer for en klasse på første året helse- og oppvekstfag. Tema for de tre undervisningstimene gjaldt oppstart av tema velferdsteknologi og igangsettelse av elevarbeid. Gjennom dette arbeidskravet vil noen av valgene jeg tok underveis begrunnes og evalueres, og jeg vil trekke inn noe litteratur og erfaring fra gjennomføringen underveis. Ettersom undervisningsplanen gjaldt oppstart av tema, går jeg ikke inn på vurdering av elevenes læringsutbytte og sluttprodukter da elevene fortsatt jobber med tema under innlevering av dette arbeidskravet.
1.1 Oppstart av tema
Ettersom jeg går denne videreutdanningen ønsket jeg å prøve ut nye måter elevene kunne jobbe på og tilnærme seg informasjon og læring på. Elevene har underveis i temaet gitt tilbakemeldinger på at de synes arbeidsoppgavene har vært interessante og morsomme, noe som har vært veldig hyggelig å se.
Kompetansemålet for temaet «hjelpemidler og velferdsteknologi» i faget yrkesliv er som følgende; «Eleven skal kunne vurdere hvordan hjelpemidler, velferds- og annen teknologi kan brukes i yrkesutøvingen» (Y5). Ved oppstart første time måtte elevene drodle i grupper rundt begrepene «hjelpemidler», «velferd» og «teknologi» før vi gikk over til begrepet «velferdsteknologi». Se vedlagte undervisningsplan (vedlegg 1). Dette er en fin måte for meg å få innsikt i hva elevene kan og kjenner til fra før av, samt igjennom dialogpedagogikk få elevene inn i læringsvinduet når jeg introduserer nye temaer. Elevene hadde bedre kjennskap til ulike hjelpemidler som hev/senk stellebord og toalett, rullestol, rullator, høreapparat osv. Ingen av elevene hadde for eksempel blitt introdusert for velferdsteknologi jeg hadde planlagt å presentere. Elevene har praksisplass i barnehage eller på dagsenter. Det var også synd at praksisplassenes ikke har presentert ulike digitale plattformer de jobber på da dette har vært et ønske jeg har meddelt praksisveilederne for mange måneder siden.
Elevene fikk videre i oppgave å diskutere behovet for nye teknologiske løsninger på arbeidsplassene, i skolehverdagen eller hjemme. Dette for å la elevene være nyskapende, jf. overordnet del i kunnskapsløfte. Jeg snakket om at det kunne sitte en eller flere oppfinnere i klassen for spennende og nye teknologiske løsninger som kunne bli viktige for fremtiden. Underveis i oppgaven trengte elevene veiledning i form av spørsmål som; «hvordan kan teknologi hjelpe deg med å løse hverdagslige oppgaver hjemme, på jobb, på skolen?».
3
En av gruppene landet på at det alltid var vanskelig å finne klær som passet sammen og derfor ønsket seg et klesskap som skannet seg frem til mulige kombinasjoner av klær. De avanserte denne løsningen med behovet for et digitalt klesskap som skannet personen foran seg, ved at man stod på en vekt med ulike sensorer som målte passform ut fra klærne som allerede var registrert i klesskapet. Klesskapet kunne både registrere hva formålet med bekledningen var, hvordan dagsformen var og hvilke farger man ønsket å bruke. Mot slutten av arbeidsprosessen ville elevene også sette det digitale klesskapet i kontakt med ulike nettbutikkapper slik at man kunne se «for seg» ulike klær før kjøp. Dette synes jeg var et veldig kreativt, spennende og ikke minst et ganske bærekraftig forslag. Hvis digitale klesskap var noe som fantes i flere norske hjem ville kanskje behovet for å ha mange klesplagg vært mindre, og det måtte vært en grense på hvor mange klær man kan ha i skapet. Det var også andre gode forslag, men jeg velger å ikke gå nærmere inn på de her.
2. Valg av teknologi, arbeidsoppgave og vurderingskriterier
Når elevene hadde presentert sine teknologiske løsninger for de andre gruppene introduserte jeg en kort PowerPoint med ulik velferdsteknologi som finnes i dag. Jeg valgte å trekke frem teknologi som er på elevenes pensum, samt noen nye løsninger som jeg har fått erfaring med gjennom hospitering. Jeg viste filmsnutter, bilder og trakk inn erfaringer med bruken av velferdsteknologi som GPS, komfyrvakt, bevegelsessensorer, elektronisk kalender, KOMP, fallalarm, medisindispenser, AV1-robot, digital oppfølgning, robotsel, tovertafel og roommate. Jeg gikk også inn på hva fremtiden vil kunne bringe med menneskelignende roboter i norske hjem og om bruken av VR-briller i opplæring og behandling. Jeg kunne se at elevene synes dette var et mer interessant tema enn de har hatt på lenge, de fulgte nøye med og deltok muntlig på spørsmål om hvem som kunne ha behov for teknologien. På spørsmål trakk noen av elevene frem viktigheten av trygghet, forebygge ensomhet, være en ekstra støtte når hukommelsen svikter osv. som teknologi kunne være behjelpelig med.
Målet med tegneserieoppgaven var at elevene fikk øve på sine digitale ferdigheter, fordype seg i noe av velferdsteknologien og lage en kreativ og oppdiktet historie om en eller flere mennesker med ulike funksjonsnedsettelser (se vedlegg 1 og 2). Det at elevene tar en aktiv rolle i sin læreprosess gjennom bruk av digital læringsressurs er et eksempel på remodalisering der informasjon omskapes, omkodes, oversettes, adopteres eller forskyves fra et medium til et annet (Rustad 2010, sitert i Siljan, 2020).
4
Jeg startet timen med å fortelle om den digitale ressursen og ga elevene tid til å utforske verktøyet. Jeg oppfordret elevene til å være kreative, være frie i oppbygning av historier og tegneserier, samt å bruke begreper fra temaene. Noen av elevene hadde litt vanskeligheter med å komme i gang, og trengte mer veiledning og støtte fra meg som lærer. Jeg prøvde å gi dem tips og råd underveis, og oppmuntret dem til å samarbeide og hjelpe hverandre.
Elevene jobber fortsatt med å ferdigstille sine tegneserier i disse dager og har fått ca. åtte klassetimer til å jobbe med oppgaven. Etter at elevene hadde jobbet med tegneserieoppgaven i to klassetimer ba jeg elevene komme med forslag til vurderingskriterier til oppgaven. Dette har jeg erfaring med at gir elevene mer motivasjon fordi de får et eierforhold til hva de blir vurdert på. Elevene ønsket selv ikke-bestått / bestått og sammen lagde vi vurderingskriteriene. Underveis jobbet vi også med samskriving av flere av begrepene som de kan trekke inn i tegneserien sin. Hittil har elevene klart å utvikle en rekke spennende tegneserier med varierte historier. Elevene eksperimenterer med ulike løsninger, og er selv ansvarlig for å fordype seg i noe av teknologier og begreper, dog med veiledning underveis. Det at elevene har fått mange timer til å jobbe med oppgaven fremmer også dybdelæring når elevene får tid til å tilegne seg kunnskap over tid (Pellegrino & Hilton, 2012 i Goth, Schønfeldt & Voll, u.å). Det har vært tydelig for meg som lærer at de synes det har vært gøy og engasjerende å formidle budskap og historier gjennom en tegneserie. Mange har laget så mange bilder/sider i tegneserien sin at det nesten har blitt en film.
En tegneserie utført av en gruppe handler om Ridwan på 15 år med utviklingshemning og talevansker som delvis bor hjemme og på institusjon. Gruppen har valgt å fokusere på hva slags teknologi de benytter seg av hjemme, på institusjonen og på skolen han går på. To andre elever som jobber individuelt, har lagd historier om eldre personer med kognitiv svikt og/eller bevegelseshemninger på grunn av slag for eksempel. I en av tegneseriene vises hvert rom i huset, i en annen tegneserie oppstår det ulike situasjoner underveis. Her er et eksempel jeg selv har laget;
5
2. 1 Interessedifferensiert og yrkesrelatert
Jeg valgte å gjøre undervisningen differensiert ved å gi elevene mulighet til å velge ut teknologi de selv ønsket å lære mer om. Tanken var å kunne motivere elevene til å lære mer, da de fikk velge ut teknologi ut fra egne interesser. Jeg tror også det økte elevenes motivasjon og engasjement når jeg presenterte ulike teknologier og elevene reflektere over hvem som kunne hatt nytte av disse. Undervisningen og arbeidsoppgavene var til dels yrkesrelatert, da teknologiene som ble presentert og diskutert er relevante for yrkesutøvelsen innen helse- og oppvekstfag.
Ved å jobbe med å sette seg inn i en brukers hverdag vil det kunne øke forståelse for behovet for teknologi på fremtidige arbeidsplasser og hvordan teknologien kan bidra til å forbedre hverdagen til pasienter og brukere. En forbedring av oppgaven kunne vært at en aktuell yrkesutøver også må kartlegge behovet å legge til rette for bruken av velferdsteknologi for brukerne. Videre stimulerer elevoppgavene deres digitale ferdigheter som vil være viktig å ha når man skal ta i bruk ulik velferdsteknologi på et senere tidspunkt.
3. Avslutning
Selv om undervisningsopplegget enda pågår har jeg har sett nysgjerrige, nyskapende og engasjerte elever. Det har vært spennende og utfordrende å lage en slik tegneserieoppgave, og ikke minst bli enige med elevene om vurderingskriterier. For å forberede elevene bedre på møte velferdsteknologien i arbeidslivet må jeg jobbe videre med å inkludere flere praktiske oppgaver i undervisningen, men det begrenser seg når flere av de teknologiske løsningene ikke er utbredt og tilgjengelige over alt enda. Dette reduserer også forståelsen for hvordan teknologien faktisk vil oppleves for brukerne i praksis. Jeg gleder meg til å ta med elever til Almas hus og at skolen etter sommeren vil ha et praksisrom med nyinnkjøpt velferdsteknologi.
Det vil være viktig som avslutning på tema å legge vekt på etikken og at man som yrkesutøver ikke helt ukritisk setter inn masse hjelpemidler eller teknologi uten å ta gode vurderinger på forhånd. Kunnskap om teknologi innebærer som overordnet del påpeker, en forståelse av hvilke dilemmaer som kan oppstå ved bruk av teknologi, og hvordan disse kan håndteres, noe som også vil være en viktig ferdighet for fremtidens arbeidsliv (Utdanningsdirektoratet, 2017).
6
Det elevene lærer gjennom dette undervisningsopplegget vil kreve en bredere og grundigere forståelse av teknologi og hvordan den kan brukes til å støtte og hjelpe ulike brukere, men det er en start. Jeg ønsker å bli bedre på å evaluere og utvikle mine egne undervisningsmetoder og ferdigheter for å sikre at elevene får en best mulig læringsopplevelse.
4. Litteraturliste
Goth, U.S., Schønfeldt, E. Voll, L..O. Utdanning for yrkeslivet: Samsvar mellom ferdigheter det undervises i og ferdigheter som etterlyses. https://doi.org/10.52145/RKIY9655
Havreberg, S.D., & Sylte, A.L. 2021. Velferdsteknologi i helse- og oppvekstyrker: Digitalt kompetansebehov i yrkesfaglig utdanning. Nordic Journal of Vocational Education and Training 1/2021 https://utdanningsforskning.no/artikler/2021/velferdsteknologi-i- helse--og-oppvekstyrker-digitalt-kompetansebehov-i-yrkesfaglig-utdanning/
Siljan,H.H. 2020. 61- Å lage tegneserie. I Wælner, T.A., Kverndokken, K., Moe, M., Siljan, H.H. (Red.). 101 digitale begrep – en didaktikk for profesjonsfaglig digital kompetanse. (S. 268-269). Fagbokforlaget, 2. utg.
Utdanningsdirektoratet. 2020. Læreplan i vg1 helse- og oppvekstfag. https://www.udir.no/lk20/hsf01-03
Utdanningsdirektoratet. 2017. Overordnet del. https://www.udir.no/lk20/overordnet- del/?lang=nob
7
5. Vedlegg 1
Undervisningsplan uke 16 Tema: Hjelpemidler og velferdsteknologi
Timeantall: 3 skoletimer
Hva
Hvordan
Hvorfor
1. time
Introdusere begrepene «hjelpemidler», «velferd» og «teknologi».
Elevene kommer med forslag til nye teknologiske løsninger som kunne effektivisert hverdagen på jobb, skole eller i hjemmet.
Få elevene til å diskutere med elev som sitter ved siden av seg. Hva kjenner elevene til? Hva har de lagt merke til i praksis?
Elevene setter seg ned i fellesskap for å diskutere mulige løsninger. Elevene bruker internett for å se hva som allerede finnes der ute.
For at jeg som lærer kan se hva elevene vet fra før.
Dialogpedagogikk – få elevene inn i læringsvindu når vi introduserer nytt tema.
Elevene utforsker det som finnes og bruker sine kreative evner i samarbeid med medelever.
2. time
Elevene ser filmsnutt om hvordan eldre med kognitiv svikt kan klare seg hjemme ved hjelp av velferdsteknologi
https://www.youtube.com /watch?v=Ozf6eVjTycI
Gjennomgang av powerpoint med definisjon på velferdsteknologi, hvorfor vi trenger velferdsteknologi og ulike typer løsninger som er tatt i bruk for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser.
Elevene diskuterer i grupper, og blar igjennom tema i faget kommunikasjon som handler om mennesker med ulike funksjonsnedsettelser og ulike behov i forhold til alder.
Elevene blir bedt om å skrive hvilke teknologiske løsninger og hjelpemidler som vises i filmsnutten.
Lærer presenterer elektronisk medisindispenser, Paro Robotsel, Tovertafel, Roommate, VR og AV1-robot. + roboten Eve som fortsatt er under utprøving.
Elevene blar i kapittel 3 i kommunikasjonsboken.
Elevene diskutere hvem som har utbytte av å bruke disse hjelpemidlene.
Elevene skal få innblikk i hvilke hjelpemidler, teknologiske hjelpemidler og ressurser som er i bruk, og hva det jobbes med.
Elevene setter tema i sammenheng med kompetansemålet i kommunikasjon, og vurderer hvilke hjelpemidler en person med kognitiv svikt, bevegelseshemning, synshemning, osv. kan ha behov for.
8
3. time.
Elevene får utdelt arbeidsoppgave om å lage en tegneserie (se vedlegg 2). Lærer viser introduksjonsvideo til hvordan bruke «Creaza».
Lærer kommer med forslag til ulike måter å starte en historie på.
Lærer leser opp begreper og velferdsteknologi der elevene selv velger ut enkelte som skal implementeres i tegneserien.
Lærer legger ut nyttig informasjon og lenker på its.
Lærer blir enige med elevene hva slags vurderingsform det skal være og hvilke vurderingskriterier som skal legges til grunn.
Eleven prøver seg frem i Creaza på egenhånd etter å ha sett introduksjonsvideo.
Elevene kan selv velge om de vil gjøre arbeidsoppgaven sammen med noen eller gjøre den individuelt.
Begrepene er med i oppgaveteksten.
Elevene må velge å fordype seg i valgte begreper og valgte løsninger for velferdsteknologi.
Når elevene har kommet godt i gang, eventuelt på et senere tidspunkt bli enige om vurderingsform og vurderingskriterier.
Elevene skal øve på digitale ferdigheter.
Elevmedvirkning.
For å hjelpe elevene med å komme i gang med å lage en kreativ og oppdiktet historie om en eller flere mennesker med ulike funksjonsnedsettelser.
For at elevene på egenhånd skal undersøke informasjon de finner på its-learning, nettet og i faglitteratur.
Elevene skal jobbe med kompetansemål i flere programfag når de setter sammen denne tegneserien.
For at elevene skal få eierskap til hva de blir vurdert på.
9
6. Vedlegg 2
Lage tegneserie om Brukere som har Brukere som har behov for behov for velferdsteknologivelferdsteknologi
Kompetansemål yrkesliv: Eleven skal kunne vurdere hvordan hjelpemidler, velferds- og annen teknologi i yrkesutøvelsen
Kompetansemål kommunikasjon: Eleven skal kunne kommunisere og samhandle med mennesker fra ulike aldre og livssituasjoner
Oppgave:
• Lag en tegneserie på Creaza; https://www.creaza.com/verifyInvitation?type=assignment&id=e56cAqk&isMaster=true
• Tegneserien må være basert på en bruker og en historie; for eksempel Ida 8 år med kreftdiagnose; en dag hjemme, leggetid, når Ida må ta medisiner, når Ida skal feire bursdag..
• Leveres på It`s Learning onsdag 10.mai. Vurderes bestått /ikke-bestått
• Dere kan jobbe individuelt, i par eller i grupper
• Dersom du/dere heller ønske å lage tegneserien for hånd kan dere gjøre det!
• Benytt begreper fra s.154 – 167 i yrkesliv + s. 124-147 i kommunikasjonsboken.
 

Vær så kreativ du bare vil!!!
 

Viktige begreper fra yrkesliv s. 154-157
• Velferdsteknologi
• Velferd
• Funksjonsnedsettelse
• Kognitiv svikt
• Selvhjulpen
• Økt livskvalitet
• Felleskap
• Trygghets- og sikkerhetsteknologi
• Kompensasjons- og velværeteknologi
• Teknologi for sosial kontakt
• Teknologi for behandling og pleie
Viktige begreper fra koms. s. 124-147
• Motorisk utvikling
• Kognitiv utvikling
• Nedsatt funksjonsevne (fysisk, psykisk, kognitivt, sosialt?)
• Bevegelseshemning
• Utviklingshemning
• Hørselshemning
• Habilitere
• Synshemning
• Talehemning
• Skjult funksjonshemning
• Universell utforming

​

Flere av disse må være med:

- Trygghetsalarm

- Medisindispenser

- GPS

- Komfyrvakt
- Robotsel
- Falldetektor
- Elektrisk kalender
- Robotstøvsuger
- Trappeheiser og møbler som kan heves/senkes

- KOMP
- Sensorteknologi hvor resultater sendes via iPad til lege/hjemmesykepleie

- Glukosemåler
- Oksygenmåler
- Blodtrykksmåler
- Virtuell virkelighet
- Roomate
- Tovertafel / Funktronic

- Giraffrobot

- ASK i barnehage og skole

- AV1 robot

- Mediastyring med Sensio

- OR-brille for lese- og skrivevansker

- Andre løsninger du kommer på? F.eks mat på døra med Foodora, Oda, etc.

10
VURDERINGSKRITERIER:
Ikke-bestått
Bestått
Besvarelsen inneholder få begreper og/eller ingen historie.
Besvarelsen viser at tiden eleven har fått til rådighet i timen ikke er benyttet effektivt
Besvarelsen viser liten forståelse for sammenhengen mellom brukeres livssituasjoner og behovet for velferdsteknologi og hjelpemidler.
Levert en kreativ tegneserie med en historie om en eller flere brukere av behov for velferdsteknologi og ulike hjelpemidler.
Tegneserien inneholder minst 4 begreper fra kap. 7 i yrkesliv og kap. 5 i kommunikasjon. Besvarelsen viser hvordan begrepene som er valgt henger sammen med historien i tegneserien.
Besvarelsen inneholder 5 ulike løsninger for velferdsteknologi. Besvarelsen viser hvordan teknologien kan anvendes, og viser/utdyper hvorfor brukeren har behov for den.
Viser frem for lærer og/eller klassen. Kan forklare hvordan velferdsteknologien i tegneserien kan benyttes.
Dersom brukeren har behov for andre hjelpemidler er det et pluss at disse også er med i tegneserien.